Hvor skal dette ende?
Det er litt tidlig på høsten for flomvarsel, men vi lurer på om NVE vurderer å sende ut et tidlig et, for nå renner både mål og poeng inn. Harestua ble rundspilt tirsdag kveld, og det stod hele 0-9 da dommeren blåste av etter 90 minutter. For øvrig en sporty dommer som stilte opp på kort varsel da den oppsatte dommeren hadde glemt hele kampen.
Glemme kampen mistenker vi at hjemmelaget ønsker å gjøre ganske kjapt også, uten at vi skal rippe noe mer opp i det. Vi fokuserer heller på det vi presterte selv, for denne gangen er det virkelig verdt å skrive hjem om. Mellom 70 og 80% ballinnehav tror vi ikke er noen overdrivelse, og ballen gikk så fort at bortelaget trodde de hadde vært på Lena-Mart'n å kjørt karusell. Klikk-klakk sa det underveis, mens Håkensbakken etter kampen gikk rundt å sa "tøff, tøff".
I løpet av det første kvarteret hadde vi scoret to ganger og Harestua en gang. Problemet for Harestua var at de scoret i det samme målet som oss, og vi ledet 0-3 før vi nesten hadde fått igjen varmen etter at den utsatte kampstarten førte til et opphold etter oppvarminga. Etter pangåpningen fortsatte vi å terrorisere hjemmelaget med gode bevegelser og et balltempo vi aldri har klart før med vilje. Det gode spillet førte til flere sjanser, og flere sjanser førte til flere mål. Hele 0-6 stod det til pause.
I pausa oppdaget vi det vi trodde var en spion fra Harestua som plutselig kom ut fra et lite rom i garderoben, men med tanke på lukten han etterlot seg på det lille rommet tror vi han hadde ærlige hensikter. Resten av pausa handlet om å si til oss selv at vi måtte holde trykket oppe, men som så ofte før viste det seg litt vanskelig. I tillegg la Harestua seg dypere, slik at det ble litt vanskeligere å spille trill rundt dem. Vi eide fortsatt ballen, men det var lengre mellom sjansene og målene etter pause. Allikevel satte vi tre mål til, og tok med oss en fullt fortjent 0-9 seier hjem over Lygna.
Dermed har 6. divisjon nå vunnet fire av fire kamper etter sommerferien, og telefonen til Håkensbakken ringes ned av klubber som vil forsterke før overgangsvinduet stenger. Dessverre for disse klubbene er han like hard å forhandle med som Daniel Levy i favorittklubben, så det er nok ingen som forsvinner ut døra før helga.
Til helga spilles for øvrig neste kamp, og etter fire strake seire begynner spørsmålet å bli hvor lenge rekka kan holde? Det er liten tvil om at det blir tøff kamp på søndag da Kapp kommer til Lena, og vi ser ikke bort fra at de har planer om å stikke kjepper i hjulene til seierslokomotivet Toten 2. Tabellen er sikkert mulig å finne på internett og i Oppland Arbeiderblad, men vi har ikke tid til å studere den da vi som alltid er mest opptatt av neste kamp.
Våre målscorere: Martin Aass (3), Jørgen Pedersen (2), Espen Sørli, Lars Tallerud, Theo Olsby og ett selvmål.
Skrevet av Hans Svellet
Glemme kampen mistenker vi at hjemmelaget ønsker å gjøre ganske kjapt også, uten at vi skal rippe noe mer opp i det. Vi fokuserer heller på det vi presterte selv, for denne gangen er det virkelig verdt å skrive hjem om. Mellom 70 og 80% ballinnehav tror vi ikke er noen overdrivelse, og ballen gikk så fort at bortelaget trodde de hadde vært på Lena-Mart'n å kjørt karusell. Klikk-klakk sa det underveis, mens Håkensbakken etter kampen gikk rundt å sa "tøff, tøff".
I løpet av det første kvarteret hadde vi scoret to ganger og Harestua en gang. Problemet for Harestua var at de scoret i det samme målet som oss, og vi ledet 0-3 før vi nesten hadde fått igjen varmen etter at den utsatte kampstarten førte til et opphold etter oppvarminga. Etter pangåpningen fortsatte vi å terrorisere hjemmelaget med gode bevegelser og et balltempo vi aldri har klart før med vilje. Det gode spillet førte til flere sjanser, og flere sjanser førte til flere mål. Hele 0-6 stod det til pause.
I pausa oppdaget vi det vi trodde var en spion fra Harestua som plutselig kom ut fra et lite rom i garderoben, men med tanke på lukten han etterlot seg på det lille rommet tror vi han hadde ærlige hensikter. Resten av pausa handlet om å si til oss selv at vi måtte holde trykket oppe, men som så ofte før viste det seg litt vanskelig. I tillegg la Harestua seg dypere, slik at det ble litt vanskeligere å spille trill rundt dem. Vi eide fortsatt ballen, men det var lengre mellom sjansene og målene etter pause. Allikevel satte vi tre mål til, og tok med oss en fullt fortjent 0-9 seier hjem over Lygna.
Dermed har 6. divisjon nå vunnet fire av fire kamper etter sommerferien, og telefonen til Håkensbakken ringes ned av klubber som vil forsterke før overgangsvinduet stenger. Dessverre for disse klubbene er han like hard å forhandle med som Daniel Levy i favorittklubben, så det er nok ingen som forsvinner ut døra før helga.
Til helga spilles for øvrig neste kamp, og etter fire strake seire begynner spørsmålet å bli hvor lenge rekka kan holde? Det er liten tvil om at det blir tøff kamp på søndag da Kapp kommer til Lena, og vi ser ikke bort fra at de har planer om å stikke kjepper i hjulene til seierslokomotivet Toten 2. Tabellen er sikkert mulig å finne på internett og i Oppland Arbeiderblad, men vi har ikke tid til å studere den da vi som alltid er mest opptatt av neste kamp.
Våre målscorere: Martin Aass (3), Jørgen Pedersen (2), Espen Sørli, Lars Tallerud, Theo Olsby og ett selvmål.
 |
| Lager som Harestua i dag forveksler med Barcelona |
Kommentarer